Etter nesten et helt år med tegnspråkbølger har jeg etter hvert fått stadig flere spørsmål om norsk tegnspråk og spesielt om hva vitenskapen vet om språket. Ett av spørsmålene har jeg fått gjentatte ganger: Det du skriver i bølgene og det vi har lært før om NTS er ganske forskjellig. Betyr det at den gamle teorien ikke stemmer lenger?
Svaret mitt er: Nei, den gjelder i store deler fremdeles. Men i dag ser vi mer av hele bildet, ikke kun én del av det. Den nye teorien og den gamle teorien kan trolig forenes i én språkmodell. Men det har ikke alltid vært slik. I 2010 er det 50 år siden den første lingvisten, nemlig William C. Stokoe, beskrev et tegnspråk (amerikansk tegnspråk) som et fullverdig språk. Samtidig er det 20 år siden Norge fikk sin første doktor i tegnspråk, Marit Vogt Svendsen.
Det er en god anledning til å se litt tilbake og samtidig litt fremover: I 2009 ble NTS ikke bare anerkjent som fullverdig språk, politikerne har også anerkjent språket som en del av den norske kulturarven. Men veien dit har vært lang og tung. Språkvitere fikk helt fra starten av for 50 år siden den vanskelige oppgaven med å bevise at tegnspråkene var fullverdige språk. Og veien dit var gjennom å bevise at tegnspråk var ganske like talespråk. Da var det naturlig å holde seg til de delene av tegnspråk som ligner mest på talespråk.
Men tegnspråk som NTS har mer å by på. I dag er det flere av oss språkvitere som tror at tegnspråk som NTS har to søyler som grammatikken deres er bygget på: NTS forener visuelle måter å danne mening på med måter å danne mening på som vi kjenner fra auditive språk som norsk.
Dette betyr i praksis at tidligere beskrivelser av NTS som ble basert på de delene som lignet mest på talespråk ikke er feil, men de er kun en del av hele bildet. Likeså er den delen av NTS som er bygget på måter å kommunisere visuelt og som vi for tiden holder på beskrive mer i detail, kun en del av hele bildet. Til sammen danner de grunnlaget for hele det norske tegnspråk. Så her er det ikke snakk om enten-eller, men om:
Ja takk, begge deler! Norsk tegnspråk er helt norsk og samtidig veldig annerledes.
Det første året med tegnspråkbølger har nå gått, og jeg vet at mange av dere der ute har lurt og fremdeles lurer på ting og tang i forhold til NTS. Samtidig er vi nå inne i en tid der vi formulerer ønsker for oss selv, våre kjære og for fremtiden. Derfor vil jeg oppfordre dere om å sende inn ønsker til Døves tidsskrift om hva tegnspråkbølgen skal inneholde i 2010. Så vil jeg, så langt som mulig, prøve å etterkomme disse ønskene.