Kanskje har du sett på TV-programmet ”Ut i vår hage” med Atle Antonsen, Bård Tufte Johansen og Harald Eia? Da har du muligens sett sketsjen om danskene som ikke kunne huske de danske ordene lenger. I sin nød diktet de opp helt nye ord som for eksempel ”Kamelåså”. Dette høres ut som et dansk ord, men har ikke noe betydning. Problemet er at ingen forstår ordet. Dette er et godt eksempel på at man ikke bare kan finne på nye ord.
En av tegnspråkbølgens lesere spurte meg: ”hvem har ansvaret for utviklingen av norsk tegnspråk, for eksempel utvikling av tegn for nye begreper?”
Dette er et veldig godt og stadig aktuelt spørsmål. Alle språk trenger å fornye seg og å få nye ord/tegn for nye begreper, dette gjelder også norsk tegnspråk. Det er imidlertid viktig at man ikke bare dikter opp nye ord eller tegn uten å vite hvordan dette gjøres. Ellers ender man opp som danskene i sketsjen: man forstår ikke hverandre lenger. Her i Norge er det foreløpig ingen som har det offisielle ansvaret for å sikre at nye tegn dannes i tråd med hvordan norsk tegnspråk fungerer. Dette har blant annet ført til at tegnspråktolker for eksempel på NRK selv lager nye tegn for begreper.
Det er en stor utfordring og et stort ansvar for den enkelte, og foreløpig ligger ansvaret hos oss alle sammen. Det er mulig at Språkrådet vil få dette ansvaret når en tegnspråkkonsulent blir ansatt, men foreløpig er det opp til hver enkel å komme med nye tegn der de trengs.
Det er imidlertid en ganske god bevissthet blant for eksempel tolker om denne problemstillingen og det diskuteres ofte hvordan nye tegn dannes i norsk tegnspråk. Språk er nemlig forskjellige på hvordan de danner nye ord/tegn. Islandsk for eksempel er veldig restriktivt med hensyn til å låne ord fra andre lands språk og danner heller nye ord ut ifra allerede eksisterende islandske ord. I norsk derimot finner vi mange låneord slik som ”sjåfør” som en gang var et fransk ord, eller ”surfe” som kommer fra engelsk.
Dette betyr at hvert språk har sine foretrukne måter å danne nye ord/tegn på, og ordene/tegnene må passe inn i språkets grammatikk, ordforråd og uttale. Dette må det tas hensyn til når man lager nye ord/tegn. Ved å øke bevisstheten rundt tegndanning i norsk tegnspråk kan vi bidra til at nye tegn lages i tråd med språket og dermed blir oppfattet som ”gode” tegn i norsk tegnspråk.
De fleste tolker og tegnspråklige vet nok om flere måter man kan lage nye tegn på, men det er en viss usikkerhet rundt hva som blir et ”godt” tegn og hva man helst bør unngå. Neste tegnspråkbølge vil derfor se litt nærmere på danning av nye tegn og drøfte utfordringene forbundet med dette. Enn så lenge ønsker jeg dere en god kamelåså!