Dette er et spørsmål som du kanskje aldri har stilt deg. Eller kanskje tenker du at svaret er nok så opplagt. Men er det egentlig så enkelt?
Mange tegnspråkforskere sier at tegn i tegnspråk er det samme som ord i talespråk. Men denne sammenligningen er ikke helt uten problemer, av flere årsaker. For det første så er konseptet ”ord” ikke helt lett å bruke i forhold til muntlig språk heller. Det er nemlig et konsept som har blitt utviklet gjennom bruk av skrift. Forskning viser at barn og voksne uten skriftspråkkompetanse har ingen klar idé hva et ord er for noe. Ofte sier de at egennavn slik som ”Pål” og ”Kari” er ord, men de har problemer med å forstå at ”Bilen”, ”kjører” og ”fort” er tre ord i en setning som ”Bilen kjører fort”. Hvorfor er det ikke fire ord i setningen? Det er jo ”bil”, ”en”, ”kjører” og ”fort”? Vi sier jo også at ”En bil” er to ord. Hvis vi hadde skrevet ”bil en” istedenfor ”bilen” så hadde vi vel sagt at det var to ord? Oghvaskjeregentlighvisjegskriverutenmellomrom? Blir da hele setningen ett ord? Og er ”overskudd” ett ord eller to?
Når språkvitere undersøker muntlig språk (og ikke skrevet tekst) så sliter de med å finne gode setningsgrenser og faktisk også med å definere ord. Man kan vel si at vi mennesker skriver i ord og setninger, men det er ikke slik vi snakker/bruker tegnspråk.
I tillegg kommer at norske tegn og norske ord ikke er helt like. Tegn i tegnspråk oppstår ofte på en litt annen måte enn talte ord, nemlig gjennom bruk av ikonisitet - billedlighet. Samtidig er ikke all tegn like når det gjelder bruk av ikonisitet. For NTS blir det av og til sagt at ”ett tegn kan tilsvare en hel setning.” Dette fordi noen tegn inneholder mye billedlig informasjon samtidig, hvor både håndformen, bevegelser, ansiktsuttrykk og kroppen står for deler av betydningen i tegnet, som i BIL.KJØRER.FORT.OPPOVERBAKKE.FORBI.EN.SYKLIST* Likevel oppfatter vi dette som ett tegn, ikke som flere. Andre tegn derimot ligner mer på det vi kaller ”enkeltord” på norsk og har en relativ fast kombinasjon av håndform, bevegelse, munnstilling osv., som ”FORSLAG”.
I det første tegnet kan man si at forskjellige deler av kroppen står for forskjellige ting man snakker om, for eksempel står høyre hånd for en bil og venstre hånd for en syklist. I det andre tegnet er alle kroppsdeler til sammen det som utgjør betydningen ”forslag”. I tillegg har vi peketegn som ikke bærer en egen betydning, men henviser til noe. Og vi har tegn som binder andre tegn sammen, men utover det ikke betyr så mye, slik som ”HVIS”.
Et tegn kan med andre ord være mye forskjellig, men det er jo det som gjør tegnspråk så flott og levende! Men dermed er det også vanskelig å definere hva et tegn er for noe. Det beste svaret er kanskje: ”det kommer an på…”
* Punktum mellom ord med store bokstaver betyr at alle ordene til sammen tilsvarer ett tegnspråktegn