Som nevnt i forrige tegnspråkbølge så danner alle språk nye ord/tegn til enhver tid. Språk er under stadig utvikling. Dette gjelder selvsagt også for NTS. Blant måter for å danne nye tegn finnes for eksempel følgende for NTS:
- Man kan utvide betydningen til et eksisterende tegn (ved bruk av lånt munnstilling)
- Man kan låne tegn fra et annet tegnspråk
- Man kan lage en ikonisk fremstilling av det man snakker om
- Man kan sette sammen to tegn til å bli et nytt tegn
Nå skal vi se litt nærmere på disse fire forskjellige tegndanningsmåter:
1. Det finnes to forskjellige måter hvordan man kan utvide betydningen til et tegn:
- man bruker et tegn som er et overordnet begrep (som DYR, VERKTØY, MØBEL osv.) og så snevrer man betydningen inn ved å bruke betegnelsen for den underordete kategorien som munnbilde lånt fra norsk (som ”ilder”, ”skyvelær”, ”sjeselong”). Et eksempel på dette er at man kan bruke tegnet DYR og så ha ”ilder” på munnen.
- Den andre muligheten er å bruke et tegn som har en betydning som grenser til betydningen du vil uttrykke. Hvis du for eksempel vil si ”resolusjon” kan du bruke tegne BESTEMT og si ”resolusjon” på munnen.
2. NTS har noen tegn som er lånt fra andre tegnspråk, dvs. andre tegnspråk har brukt dette tegnet først og så har man begynt å bruke det også i NTS. Det er imidlertid ikke alle tegn man kan låne fra et annet tegnspråk, fordi alle tegnspråk har sine egne regler og et tegn som fint passer inn i britisk tegnspråk trenger ikke å passe til NTS.
3. Som tidligere beskrevet i tegnspråkbølger bruker NTS tegn for å bildelig vise hvordan noen gjør noe, hvordan noe gjøres og hvordan noe ser ut. For eksempel kan vi vise gjennom bruk av tegn hvordan noen sitter i en seilbåt, hvordan man heiser opp seil på en seilbåt eller hvordan selve seilbåten ser ut. Prinsippene som ligger i bunn for dette kan man bruke kreativt for å lage nye tegn. Et eksempel på dette er hvordan vi i dag omtaler bruk av datamaskiner og mobiltelefon. Disse tegnene var ukjent kun 30 år tilbake og har blitt til gjennom bruk av bildelighet.
4. Spesielt hørende som lærer tegnspråk i voksen alder setter ofte to tegn sammen for å lage et nytt tegn som tilsvarer et sammensatt ord på norsk. Imidlertid er dette ikke helt uproblematisk, siden de to tegnene i NTS må sammenføres av mer enn kun at de kommer etter hverandre. Det er i prinsippet det samme i alle språk. I Norsk for eksempel sier vi ”hestehale” og ikke ”hesthale”. For å markere at hest og hale til sammen danner et nytt ord og ikke er to ord som tilfeldigvis dukker opp etter hverandre, setter man en ’e’ mellom de to ordene for å binde dem sammen.
I NTS så binder man to tegn gjerne sammen ved å:
- la dem få samme håndstilling eller bevegelse
- gjøre bevegelsen kortere og fortere, slik at de til sammen tilsvarer ett tegn i lendgen
- tilpasser munnstillingen og noen ansiktsmarkører som blikk
Det er imidlertid også viktig å vite hvilken av disse 4 tegndanningsmåter man bør bruke når og for hva. Men dette er et nytt spørsmål som skal tas opp i en senere tegnspråkbølge.