I tegnspråkbølge 04 tok jeg opp spørsmålet om ordstillingen og konkluderte med at norsk tegnspråk ikke bare har én, men flere grunnleggende ordstillinger. I dette nummeret skal jeg forklare litt mer om de forskjellige ordstillingene. Jeg vil fokusere på hvilken rekkefølge man presenterer forskjellige deltakere i en handling. På norsk er dette ganske så fast: i en aktiv setning kommer først den aktive deltakeren, så verbet og så den passive deltakeren – for eksempel slik: ”Høner legger egg.”
Som nevnt tidligere har NTS flere setningstyper som setter deltakerne i forhold til hverandre slik at man vet ”hvem som gjør hva mot hvem”, og disse setningstypene har hver sin tegnstilling. Setningstypene gjør igjen bruk av forskjellige verbklasser som selv er basert på de forskjellige overlappingstypene jeg også har skrevet om tidligere.
Det er enklest å beskrive setningstypene ved hjelp av eksempler. Hvis vi tar følgende norske setninger:
- Høna snur på egget.
- Høna holder egget under vingen sin.
- Høna løper etter egget.
- Høna ser ut som egget.
Alle disse norske setninger har i prinsippet samme ordrekkefølge av ordene som referer til deltakerne. På norsk tegnspråk derimot bruker vi forskjellige setningstyper med forskjellige tegnrekkefølger:
- Denne setningen beskriver at en deltaker gjør noe med en annen. På NTS ville vi bruke en kombinasjon av en manipulator og en rolle, dvs. vi hadde brukt kroppen vår for rollen som høna, og en hånd ville forestilt kloa hennes som snur et forestilt egg. Rekkefølgen ville da vært: HØNA-rolle EGG manipulator:snu
- Denne setningen beskriver hvordan den ene deltaker forholder seg til den andre uten at den gjør så mye. Her ville vi brukt rolleovertakelse, dvs. man tar over rollen som høna. Armen blir vingen som holder egget under seg. Rekkefølgen kunne vært: EGG-plassering HØNA rolle:høna.holder.vingen.over.egget.
- Denne setningen beskriver hvordan begge deltakerne beveger seg gjennom rom. Her ville vi brukt substitutorer, dvs. at hendene/fingrene står får henholdsvis egget og høna som løper etter egget. Da viser vi handlingen simultant i tegnrommet, men vi hadde først i teksten presentert høna og egget med faste tegn og deretter vist handlingen i tegnrommet. Her ser vi at ordstilling ikke alltid er så viktig i norsk tegnspråk. På NTS kan mye av informasjonen uttrykkes samtidig og man trenger dermed ikke alltid å tenke på noe rekkefølge.
- Denne setningen beskriver ingen handling, men en relasjon mellom deltakerne (nemlig at de ser like ut). Derfor er rekkefølgen ikke så avgjørende for å forstå relasjonen, men vi hadde nok brukt deskriptorer, altså en beskrivelse av utseende.
Rekkefølgen i den siste setningen er derimot avgjørende for om vi sier ”Høna ser ut som egget” eller ”Egget ser ut som høna”, altså hvilken av de to deltakerne vi vil fokusere på. Men dette er et annet tema som vi skal komme tilbake til en annen gang.